lone kristine

www.lonekristine.blogg.no

Gutta p tur 28.02.2016

I gr tok mor en velfortjent tur til frisren og gutta koste seg i byen.

Gjett om minsten hadde ftt seg nytt hodeplagg da jeg mtte de etter frisrtimen? Haha! Jeg vet ikke hvem som var mest fornyd, pappa eller A, for begge to gliste fra re til re.

Alle gutter m jo ha en caps og han ble innmari tff! Han likte den veldig godt selv ogs, tok seg p hodet og smilte som en sol. Det er s fint se de to favorittene mine kose seg s masse sammen. Vi er s utrolig heldige som fr dele dagene med verdens vakreste gullgutt!

I dag blir det innekos mesteparten av dagen, kanskje vi tar oss en liten trilletur litt senere. Det er s deilig ta det med ro p sndager og ikke ha s alt for mange planer. For meg er sndager virkelig til for slappe av og kose seg. Det er viktig ta seg tid til ikke gjre noe som helst, selv om man gjerne skulle gjort alt mulig annet.

nsker dere alle en fin sndag, husk at det er lov slappe av litt ekstra i dag! :)

Publisert i lokalavisa 26.02.2016

Da jeg i gr la ut historien om vr opplevelse p legevakten hadde jeg aldri trodd at det kom til f s mye oppmerksomhet! 

I tillegg til at innlegget har blitt lest av flere tusen mennesker, har det ogs blitt delt med alle som leser Fredriksstad Blad. Lokalavisen har delt innlegget i sin helhet, i tillegg til legge ut en liten artikkel. Artikkelen er kun tilgjengelig for de som abonnerer p avisen og kan leses HER. Aron syntes det var veldig stas se dette bildet av mamma, pappa og babyen i artikkelen! Gliste som en sol, lille vakre. 



Det som er mest skremmende med det hele er ikke vr opplevelse, men det at vi p ingen mte er alene. Etter at innlegget ble publisert har jeg ftt henvendelser fra kjente og ukjente som forteller sine historier. Jeg har ogs blitt gjort oppmerksom p at det er andre rutiner andre steder i landet og det er jo helt topp! Vi har ingen barn miste. Heldigvis har jeg ogs ftt hre historier om de som blir tatt godt i mot nr de kommer til legevakten. 

Vi har absolutt lrt at det lnner seg st p sitt og ikke gi opp. Dersom det skulle bli ndvendig oppske lege p en sndag ved en senere anledning gr telefonen rett til barneavdelingen, ikke til legevakten som ba oss komme ned for s la oss sitte i et utall timer. Jeg hper andre foreldre som havner i samme situasjon ikke gir opp, men flger mageflelsen. I slike situasjoner er vi barnas stemme og m passe p at de blir sett og hrt. 

Det tar p bli kjendis (haha), s n skal vi slenge beina p sofaen og nyte fredagskvelden. Tusen takk til alle som har stttet, delt og kommentert, dere fortjener en stor klem alle sammen!

Stol alltid p mageflelsen 25.02.2016

Natt til fredag startet det som skulle bli en fryktelig lang og slitsom helg, minsten fikk feber for frste gang.

Vi gjorde s godt vi kunne ved sjekke temp regelmessig, gi paracet og vann, i tillegg til masse kos og kjrlighet. Grt og frukt ble byttet ut med flasker, som var det eneste som gikk ned i magen til en uggen, liten baby. Etter to dgn med lite svn og mat viste tempen 40,5 grader, og tanken om at dette kunne ha en sammenheng med tenner ble fort sltt bort. Det ble en kort samtale med legevakten som sa vi skulle komme ned for en liten sjekk. Klokken var 12:30 og lille hadde egentlig ikke ftt i seg annet enn noen slurker vann.

13:30 er vi vel framme p legevakten og ser at vi ikke er alene, men fr beskjed om at ventetiden er litt over en time. Belager oss p et par timer venting (det tar jo alltid lenger tid) og slr oss ned. Lille ligger tungt mot brystet mitt og virker bare slappere og slappere. Kort tid etter blir vi ropt opp for sjekke temp. Jeg reagerer litt p at de sjekker den i ret, men tenker ikke s mye over det. S begynner moroa.

Klokka nrmer seg 17:00 og vi har fortsatt ikke ftt komme inn. Folk som har kommet etter oss blir ropt opp og kommer ut igjen, vi sitter bom der vi plasserte oss flere timer i forveien. Lille har spist 100ml melk fra morgenen til n, selv vi skjnner at det ikke er bra. Lavt blodsukker og skrekken for at det er noe alvorlig galt med gullgutten vr gjr det umulig holde tilbake trene. Turen gr inn til dama bak skranken for vise en fryktelig slapp baby og stresset mamma som prver forklare at vi faktisk er ndt til se en lege snart. Vi blir ropt opp og tror ventetiden er over, den gang ei.

Innenfor blir jeg mtt av to sykepleiere med et psmurt medflende blikk. De kan ikke vre mye eldre enn meg selv, hvis de i det hele tatt er det. Det hele gikk fort for seg, for plutselig sto jeg der inne alene og kjresten ble igjen utenfor en dr han ikke kom gjennom. Trene renner, babyen skriker og alt fles veldig hplst. Temp blir mlt, heldigvis i andre enden enn sist, og praten kommer i gang. Jeg forklarer hvor fjern han er, at han ikke har ftt i seg mer enn 100ml i lpet av hele dagen og at han er s veldig ulik seg selv. Han fr en paracet og jeg fr tmt meg for frustrasjon og trer, selv om jeg tydelig ser at de egentlig ikke bryr seg. De bryr seg ikke om babyen og ikke om meg, i hvert fall ikke meg. S kommer sprsmlet som fr det hele til tippe over: "Er det frste barnet ditt?"

I ettertid har dette irritert meg mer enn noe annet. Jeg vet at barn fr feber. Jeg vet at de blir kokende varme og grinete. Jeg vet at de kan bli ulik seg selv og kanskje spise mindre. Jeg vet at feber p ingen mte er uvanlig, men jeg kjenner mitt eget barn. Jeg vet at han ikke har ftt i seg nok, selv om de to sykepleierne forteller meg at det er mer enn nok vske. Jeg vet at noe er galt med babyen p bare seks mneder og at han har vondt. Jeg vet at jeg ikke kan dra hjem fr vi har ftt svar p hva som feiler han.

Etter den lille samtalen vr om at dette er mitt frste barn (som forvrig er det frste alle vi mtte p legevakta den dagen spurte om, jeg kjenner det koker bare jeg tenke p det), blir vi sendt ut igjen for vente p lege. Frst to timer senere fr vi komme til en lege, som tydelig viser at han synes en baby med feber ikke har noe gjre p legevakta, det er jo ikke noe de kan gjre. Han gjr en kort sjekk og sier at han egentlig ikke finner noe galt, men at vi skal ta en CRP for vre p den sikre siden.

Da ringer det en bjelle. Hvorfor i all verden ble ikke CRP sjekket med en gang vi kom inn? Ingen av oss tenkte tanken, man forventer jo at de som jobber med dette vet hva de driver med! Tydeligvis ikke. Etter at prven blir tatt fr vi sitte bak for vente p svar. Dette tar ogs lang tid, vel og merke. Etter en godt stund fr vi komme inn til legen, som m ut for dobbeltsjekke at resultatet de har ftt faktisk stemmer. CRP viser seg vre p 180. For de som ikke kjenner til CRP s viser det kort fortalt om det er en infeksjon i kroppen. Den skal ligge p rundt 10 til vanlig. Her var den 180. Etter en liten samtale til vakthavende barnelege p sykehuset blir vi sendt videre dit. "Det var bra at dere ikke dro hjem!", kommer det fra legen. Jeg trodde jeg skulle kline til han. Han forteller oss ogs at barn med feber ikke blir prioritert, fordi det er noe som stort sett gr over av seg selv. De blir tatt innimellom alle de andre, nr de har tid.

Alts, de lar barna vente. Med mindre beinet stikker ut gjennom huden eller smertene er s tydelige og barnet kan fortelle dette selv, blir de ikke prioritert. De fr grnn farge over navnet sitt. "Kan vente", betyr det.

Seks og en halv time etter at vi ankom legevakten er vi p vei ut, med henvisning til barneavdelingen p sykehuset. Der viser CRP 234 og vi blir vrende p sykehuset fra sndag til onsdag. Her blir bde liten og stor tatt godt vare p og fr god oppflgning, her blir bde liten og stor sett og hrt.

Onsdag ettermiddag fikk vi svar p prver og klarsignal til fortsette behandlingen hjemme. Lille er heldigvis i fin form og det er utrolig deilig vre hjemme igjen.

Jeg vil bare si noe til deg som jobber p legevakten og synes at barn som kommer inn med feber bare er en pest og en plage: Hvordan kan dere vise s stort fravr av bde sympati og empati? Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er ynene og hodet ditt nr mor str med et slapt og blekt barn p brystet og forteller deg at noe er galt? Hvordan kan du f deg til sprre om det er det frste barnet, som om det skal avgjre hvor sykt barnet egentlig er?

Vi, som alle andre foreldre, m prve og feile. Vi m finne ut av hvordan dette fungerer og hva det vil si gjre det rette i ulike situasjoner. Vi m ta noen sjanser og flge mageflelsen, noen ganger har den nemlig helt rett. Det gjr vondt vite at tanker og flelser ikke skal f bety like mye nr det kommer fra oss, bare fordi vi ikke har gjort dette fr. Der gjr s vondt se sitt eget barn bli sykere og sykere, og samtidig fle seg s hjelpesls og forlatt, p et sted hvor du forventer f hjelp og sttte.

Heldigvis har dagene p barneavdelingen vrt helt supre, med god oppflgning og gode samtaler. Heldigvis kan vi g videre etter dette med litt annet enn vonde minner, med fine opplevelser og mte med flotte mennesker. Heldigvis sto vi p og fulgte mageflelsen. Heldigvis vil vr lille sjarmr bli helt frisk og fin, og vi har alle andre enn legevakten takke for dette.

Stiv som en stokk 18.02.2016

På tirsdag var jeg på en kettlebell-time på Elixia sammen med en venninne, DET kjenner jeg i dag!

Stølheten går liksom over flere dager. Først kjenner du at du har trent, kanskje du stivner litt utover kvelden. Dag én er som regel ganske grei, det er jo litt deilig å kjenne at kroppen har jobbet. Så kommer dag to. Dag to er på ingen måte sammenlignbar med dag én. Dag to er grusom. Rett og slett grusom. Dag tre begynner kroppen å jobbe seg tilbake til normalen, men det er fortsatt mulig å kjenne at du trente for få dager siden.



Gjett hvilken dag jeg er på i dag? Jepp, dag to. Det er helt forferdelig, jeg orker egentlig ikke tanken på å gjøre noe som helst her hjemme. Da jeg våknet lurte jeg først på hvordan jeg skulle komme meg ut av sengen, før jeg innså at jeg faktisk må løfte opp og bære rundt på godt over åtte kilo. Småbarnsmor og kjempestøl føles som en fryktelig dårlig kombinasjon akkurat nå. Jeg har vel egentlig bare meg selv å takke, som ikke har trena siden januar i fjor. I tillegg er jeg fryktelig dårlig på å strekke ut og den lille strekken på fem minutter på slutten av økta var ikke akkurat nok. 

Jeg hadde planer om å få ryddet litt her idag, men jeg er faktisk litt usikker på om jeg klarer å flytte meg rundt og plukke opp ting. Kan ikke huske sist jeg var så støl! Nå er det bare å holde tempoet oppe på treningsfronten, så kanskje jeg slipper å bli helt ødelagt hver eneste gang. 

Au!

The Wonder Weeks - tips til smbarnsforeldre 18.02.2016

Jeg vet det er mange som lurer på når den lille sjarmøren går gjennom et utviklingssprang og om det kan være grunnen til at de oppfører seg som de gjør. Takket være denne fantastiske appen kan du finne ut av nettopp dette.

Dette er selvfølgelig ingen fasit og alle barn er forskjellige, men det kan gi en liten pekepinn på hva det er som foregår. Hos oss har den stemt ganske bra, selv om vi aldri har hatt voldsomme utbrudd til tider hvor det liksom skal storme som verst. Samtidig kjenner jeg flere som føler at dette stemmer ganske så bra.

Det er egentlig ikke NÅR selve spranget er som interesserer meg mest, det er HVA som skjer som er spennende. Her har de fleste tingene stemt og det er flere ganger vi har fått en liten oppvekker. "Åh, det har han jo faktisk begynt å gjøre!"

For hvert utviklingstrinn kan du lese et kort sammendrag, ferdigheter, tegn på at spranget er i gang og tips til hva du kan gjøre for å hjelpe barnet gjennom denne delen av utviklingen. De er veldig flinke til å minne deg på at alle barn er forskjellige og at ingen barn gjør alle tingene som står beskrevet for hvert trinn.

Du kan velge om du vil se oversikten over utviklingen merket med uker eller dato. De forskjellige fargene og symbolene har ulik betydning og sier seg egentlig selv. Blå betyr at babyen muligens er litt grinete, sky med torden viser toppen og det kanskje de fleste merker mest. Det kan for eksempel være våkenetter, utypisk søvnmønster eller dårlig matlyst. Sky med sol betyr det motsatte, at babyen mest sannsynlig viser den flotteste siden av seg selv, der vi absolutt kjenner igjen det lille sjarmtrollet.

Det er viktig å huske at alle barn er forskjellige. Noen opplever utviklingstrinnene før eller etter andre barn, alt er like vanlig. Ikke heng deg opp i hva appen sier, bruk den som en liten hjelp til å forstå barnet ditt. Dette er ingen fasit, ditt barn utvikler seg i sitt eget tempo. Ingen barn er like.

Appen koster 19kr, men er virkelig verdt pengene!

 

#mamma #mammablogg #tips #foreldre #småbarn #baby

Nr et innlegg betyr noe 17.02.2016

I går la jeg ut et innlegg som heter "hadebra, astma". For de som ikke kjenner til dette er det verdt å sette av et par minutter til å lese. 

Det har blitt delt over hele verden. Det har blitt delt av mennesker som kjenner virkningen av disse produktene like godt som det jeg har gjort, og gjør den dag i dag. Det har blitt delt fordi min lille historie forteller så mye og viser til en løsning for så mange. 

I tiden framover kommer det til å dukke opp flere slike innlegg. Nøyaktig når de blir ferdige og klare til å legges ut er usikkert, men de kommer. Jeg skal ikke legge skjul på at det er ekstra motiverende når gårsdagens innlegg flyttet meg inn på listene til blogg.no! 149. plass vel og merke, men fortsatt på en liste. Haha! Tallene der stemmer ikke helt med det antallet som faktisk har vært innom, for det var ganske mange flere, men det er fortsatt veldig moro. 

Forrige gang jeg la ut et liknende innlegg for et par år siden, skjedde akkurat det samme. Tallene steg og fortsatte å holde seg oppe i lang tid. Det deles overalt og folk engasjerer seg. Det er fantastisk å vite at disse produktene finnes, slik at jeg og mange andre kan hjelpe folk til en bedre helse og ikke minst et bedre liv. 

Samtidig som det er morsomt at innlegget deles er det rart å tenke på at noen leser innlegget akkurat NÅ. Akkruat nå er det menneser innom bloggen min.


Min lille blogg som i går hadde langt over 500 sidevisninger! Helt sykt å tenke på. Hvem er alle disse menneskene? Du som leser dette må gjerne legge igjen et lite spor i kommentarfeltet, så jeg vet hvem du er! :)

Hadebra, astma 16.02.2016

Dette innlegget har blitt etterspurt flere ganger og jeg ser at det er p tide skrive om dette p nytt. Jeg skrev et innlegg om akkurat dette p en gammel blogg for et par r tilbake, men den klikket helt og jeg kommer ikke lenger inn p innleggene. Derfor skal jeg prve tenke tilbake og huske hvordan det var fr, for det begynner bli et ganske s svakt minne.

Jeg har slitt med astma siden jeg var liten. Anstrengelsesastma ble det vel kalt, eller noe i den duren. Det hindret meg fra gjre mye som jeg gjerne skulle gjort. Problemet var ekstra stort da jeg drev med turn. Oppvarmingene var grusomme og jeg trodde jeg skulle d hver eneste gang. Det var da jeg fikk inhalatoren, som s mange andre astmatikere. Den lille, hvite inhalatoren med rd kant. DEN skulle hjelpe. Blse inn, holde pusten, slippe forsiktig ut. Gjerne drikke litt i etterkant, da det kunne fre til soppinfeksjon i munnen hvis jeg glemte det. Bare litt stressende tanke. Bare litt.

Etter mange r med astmaen som ikke ble bedre, frte det ogs til at jeg ble veldig inaktiv. g p tur var ikke gy, selv om jeg gjerne skulle tilbragt noen timer i frisk luft sammen med alle de andre. Tenk om vi mtte g opp en liten bakke? Da fikk jeg jo faktisk ikke puste og kom til slite med pusten resten av dagen. Selv med inhalatoren, vel og merke. Gymtimene var enda verre. Kondisjonstrening kunne virkelig ta drepen p meg og jeg flte ikke at jeg ble veldig hrt i min situasjon. Det gjorde faktisk vondt puste. Vondt trekke pusten dypt ned i lungene. Jeg kunne faktisk kjenne p brystet hvor hardt det var for kroppen min, det bde vibrerte og surklet.

Det hele endte meg at jeg sluttet bruke inhalatoren, den hjalp jo ikke stort uansett. nsket om trene og komme seg i form ble dyttet lenger og lenger bak i hodet, og jeg forberedte meg p et liv med minimal fysisk aktivitet. Jeg er faktisk ganske fan av puste og tenkte at det var viktigere enn haflott og veltrent kropp. All fysisk aktivitet slet meg ut, spesielt kondisjonstrening, noe jeg s gjerne ville drive med. Jeg drmte om lpe p mlla som alle andre og kjenne hvordan kroppen jobbet for holde seg i gang. Jeg drmte om komme meg i form og g p treningssenteret som alle andre.

For omverden virket jeg nok ganske s lat, kanskje til og med usosial. Tenk deg vre den eneste 19-ringen i gjengen som faktisk ikke orker g tur? Det er ikke en god flelse. N sitter jeg her, 25 r gammel og tanken p at jeg har hatt det snn fles helt fjern.

Det hele ble snudd p hodet da jeg hsten 2013 sa ja til bruke en kveld p hre p en venninne og mammaen hennes. To fantastiske mennesker som bare vil andre godt. De nsket at JEG skulle f en bedre hverdag, et bedre liv. Etter ha lyttet og tenkt, bestemte jeg meg for ta sjansen - det kunne da umulig skade. Hsten 2013 forandret alt seg, jeg kan egentlig ikke huske hvordan livet var fr, det fles bare som et fjernt minne.

La oss n huske at jeg fr dette slet med g tur og holdt p stryke mednr jeg gikk opp bakken til den frste leiligheten vr. Jeg sov minst en time p sofaen etter skole eller jobb, for s spise middag og legge meg for kvelden. Jeg orket ingenting, jeg gikk glipp av s utrolig mye. Jeg var sliten, fryktelig sliten.

N kan vi hoppe fram til januar ret etter. Januar 2014 og jeg bestemte meg for prve ut treningssenteret igjen. Pusten fltes bedre, lettere. Jeg husker ikke om jeg meldte meg inn fr eller etter nyttr, men det er egentlig ikke poenget. Etter en liten mned med to-tre treninger i uka var jeg klar for gi mlla en ny sjanse, presse meg selv lenger og lpe i mer enn 10-15 minutter som jeg haddevarmet opp med fram til n. Mlet var en kilometer eller to, kanskje tre - tenk s deilig det hadde vrt!

Den dagen slo jeg av mlla av den enkle grunn at jeg ikke turte mer. Jeg var redd for delegge kroppen og ikke klare g p flere uker. Jeg avsluttet lpekten etter femkilometer.Jenta som p ingen mte orket g tur i frykt for mte p en motbakke, lp som aldri fr. Jeg kjente etter p brystet og det var like fr trene kom. Ingen vibrering. Ingen surkling. Null ubehag, bare flelsen av mestring. Flelsen av endelig kunne gjre noe jeg hadde drmt om i s mange r, flelsen av vre fri til leve livet slik jeg nsket.

Jeg kan ikke annet enn takke de flotteste menneskene for at de delte denne muligheten med meg. Dette er et av mange problemer som har forsvunnet, en av mange brikker som har falt p plass. I dette huset gr vi aldri en dag uten, jeg tr ikke tenke p hvor vi hadde vrt.

Dagens hjemmelaget 15.02.2016

I dag har minsten kost seg med hjemmelaget fruktmos!

Vi har ikke laget s veldig mye (les snn ca null) hjemmelaget babymat og tenkte det var p tide. Ettersom mango og banan er noe av det beste han vet, var det et veldig trygt valg til frste runde med hjemmelaget. Han elsket det og gulper faktisk mindre nr han har ftt det som er laget i heimen! Dette betyr bare tommel opp og noe vi absolutt m gjre mer. Mlet er lage mesteparten av maten selv, men samtidig kunne g for ferdige varianter en gang i mellom, spesielt nr vi er ute p farten.

Ser det ikke godt ut?! Den var nok litt i overkant kald, men med tenner p vei tror jeg egentlig han syntes det var litt deilig. Bde svn og mat er helt p tur om dagen, s n hper jeg snart tanna finner veien opp og fram. Hjelper ikke p med en snrrete nese som gjr det vanskelig puste nr sutten er p plass.

N er det p tide lete fram litt oppskrifter p babymat og bli litt tryggere p hvordan dette skal gjres. Han er ikke veldig begeistret for middagsglass, kanskje det blir mer populrt med middag nr det er hjemmelaget? Hadde vrt greit med litt annen mat enn grt og frukt for en voksende kropp.

#baby #mamma #mammablogg #babymat #hjemmelaget

Den frste av mange 15.02.2016

Helgen har gtt s utrolig fort og plutselig er det mandag igjen. Hper dere har kost dere masse!

Grsdagen ble tilbragt med de beste jeg vet og det er virkelig stas med livets frste morsdag! Selv om jeg ikke har store forventinger til dager som dette, er det alltid koselig med litt ekstra oppmerksomhet. Kjresten sto opp med lillegull s jeg fikk sove en time ekstra, fr jeg ble vekket med pakker og kos p sengen. Finnes det noe bedre enn babykos p morgenen? Eller babykos i det hele tatt, egentlig? Jeg er ganske sikker p at det er p toppen av listen.

I lpet av helgen har vi ogs ftt bekreftet at vi har en liten gutt med sterke meninger som kommer til bli forferdelig bortskjemt. Han har valgt seg ut bde t-skjorte og gave til sin mor, og det i en alder av seks mneder.. Haha! Skulle sett ansiktet hans da han oppdaget t-skjorten.. Han klarte ikke ta ynene bort fra den og fulgte den med haukeblikk helt til den ble lagt i en pose. Som han selvflgelig strakk armene mot og skulle ha med en gang. Lille raringen! Begynner tidlig, si.

Jeg er virkelig verdens heldigste som fr vre mammaen til denne lille gullklumpen!

Nr det gjelder valentine og morsdag, vet jeg at meninger og tanker er mange og delte. Selv synes jeg det er veldig flott med slike dager! Jeg liker ikke den delen hvor folk bruker masse penger, overser og skjemmer bort sine nrmeste s det er helt kvalmt. DET blir feil. Det jeg derimot liker veldig godt er at vi blir minnet p sette pris p de vi er glade i. Selvflgelig er dette noe vi burde gjre oftere p eget initiativ, men det er ikke alle som er like flinke til det. Det er ikke pengene og det materielle som teller, det er tanken. Tankene som rettes mot noen som str oss nr, enten det er foreldre, venner, kjrester eller barn. Gjr litt ekstra stas p venner og familie, det trenger ikke vre strre enn en hyggelig melding eller en god klem. Vi m bli flinkere til gjre dette til en del av hverdagen, men dessverre har det lett for drukne i alt annet som skal gjres.

Har du tenkt over hva du kan gjre for lyse opp dagen til noen andre? Hva med smile til de du gr forbi p gaten? Du aner ikke hvor mye det kan betyfor mottakeren!

#mamma #mammablogg #morsdag #tankensomteller #baby #barn

Dopapir, alts 13.02.2016

Det er lrdagskveld i heimen, pysjen er p og lille er snart klar for sengen.

Ho mor tok seg en tur til Sverige i dag og fikk kjpt inn et godt lager med mat til minsten. Skal prve meg p lage litt mer hjemmelaget til han, men skal rlig innrmme at jeg ikke har hatt tid/lyst/ork til prve meg fram. Enn s lenge fr han klare seg med det butikken har by p, noe han er storfornyd med. De har mye strre utvalg i nabolandet, i tillegg til at det er en del billigere, selv med kursen som er n om dagen. Matbutikkene i nromrdet har s drlig utvalg av grt (og annet) til de sm! A er ikke s veldig gira p maten fra Nestl, s da blir utvalget enda drligere. Vet ikke hva det er, men all grten vi har prvd derfra kommer i retur.

Kveldens favorittleke er dopapir, av alle ting. Det ligger et hav av leker utover gulvet, men dopapiret vant.

N fr vi snart besk og det skal bli s deilig innta sofaen utover kvelden! Frst er det lrdagsmiddag som str p planen. Bakte poteter, indrefilt og grnnsaker. Og bernaise, alltid bernaise. Det er s godt!

Hper dere har hatt en fin helg s langt! Kos dere masse med bde morsdag og valentine i morgen, husk at det er tanken som teller. :)

Dagens vaskefrustrasjon 11.02.2016

Det er helt utrolig, men jeg kan faktisk se bunnen av skittentyskurven! Det har bare tatt seks mneder, typ.

En av grunnene er at jeg prver unng trommel s langt det lar seg gjre. Jeg vet at mange tromler babyklrne, men det er faktisk ganske lite som egentlig kan tromles. Har du lest p vaskelappene? Jeg trodde det meste kunne slenges i trommelen, men inns fort at det ikke var en god id. Jeg vil jo helst ikke at det skal krympe, slik at det bare passer i to uker, eller blir veldig slitt. S da blir det hengt opp da, alle de bittesm plaggene.

Nr vi allikevel er inne p vaskelapper, her er en fryktelig morsom en.

Nei, ikke fordi den er svensk, men fordi plagget ser snn her ut!

Hva gir du meg? Greit nr plaggene gr i de samme fargetonene, men det her er jo helt p jordet. Nei, jeg ender aldri opp med farge klr og er heller ikke helt ekstrem p sortere, men det finnes da grenser? Min kjre har farget et par hvite bodyer lysebl, IKKE jeg. Klesvaskdronninga sjl.

Fr egentlig helt angst av klr som dette, men jeg bare MTTE ha den nr vi var innom en st butikk i Gteborg i desember. Den passer nok ganske snart, selv om den ser helt forferdelig lang ut. Tenkt at lille har blitt s stor allerede! Og se s st den er p rumpa! Blir nok en godt brukt kosedress vil jeg tro, s myk og god!

Leter og leter.. 11.02.2016

Er det lov skylde p ammetke nr jeg ikke ammer lenger?

P morgenen i dag gikk jeg som vanlig for hente smekk og klut for ha til frokostgrten. Da jeg kom tilbake til bordet kunne jeg ikke skjnne hvor smekken hadde blitt av! Kluten var p plass, men hvor i all verden var smekken?!

Etter ha flydd rundt som en huggern hne og bestemte meg for bare hente en ny, tittet jeg til hyre... DER var den. P hyre skulder. Er det mulig?

Jeg gjr s mye rart om dagen, det er helt latterlig. Flere enn meg som er helt i tka?

#mamma #mammablogg #ammetke

Twice in one week 10.02.2016

Denne uka har jeg vrt p Elixia hele to ganger, og det er bare onsdag!

Jeg har en flelse av at det holder med to kter, men det har vrt fryktelig deilig bevege litt p kroppen. P mandag tok jeg en liten tur p mlla og litt styrke. Det er litt vanskelig komme i gang etter ha vrt borte et r, men jeg hper at jeg kommer inn i litt rutiner med treningen etter hvert. I tillegg er det et eller annet som fles veldig rart etter keisersnittet, s jeg br nok f tatt PT-timene snart for finne alternative velser.

Mlet er bli kvitt resten av babymagen og de ekstra kiloene, selv om det faktisk ikke er s fryktelig mye igjen. Veldig deilig fle at kroppen er litt p vei tilbake! Med bde babysvmming og sydentur p planen dette halvret er det bare kjre p. Vil helst ikke sette meg noen ml for hvor mange ganger jeg skal trene hver uke, men heller ta turen nr jeg fler at det passer. I tillegg skal jeg prve g gode turer de dagene vret er greit, s jeg satser p veldig mye mer aktivitet framover enn det har vrt til n.

I dag slet jeg meg gjennom en kt med "core" sammen med en kollega. Merker at kroppen ikke har jobbet snn p en stund og det holdt i massevis med de 30 minuttene. Kjente ogs veldig godt hvor kroppen trenger styrkes litt ekstra og det var et par velser som var litt i overkant ubehagelige med tanke p keisersnittet. Satser p at det er noe som bare blir bedre og bedre, eller at jeg etter hvert slutter tenke p det. S lenge det ikke gjr vondt er det jo egentlig helt greit. Akkurat n kjennes det ut som jeg kommer til angre p dagens kt nr jeg vkner i morgen, sprs om jeg klarer lfte opp babyen.. Haha! Neida, det skal nok g helt fint. Fr komme meg ut p en trilletur i lpet av dagen og myke opp kroppen igjen. :)

Effektiv fr frokost 10.02.2016

Fordelen ved st opp rett fr klokken syv, er at du rekker gjre fryktelig mye fr klokken i det hele tatt har rundet tte.

Det gjelder selvflgelig hvis du faktisk str opp, ikke nr du forflytter deg fra senga til sofaen. I dag var en snn dag hvor jeg var klar for f ting gjort allerede da lille vknet for mat kvart p seks. Han sov en liten time etter mat, men jeg bare l i sengen og lurte p om jeg bare skulle st opp med en gang. Etter litt mobilspill og scrolling bde her og der, vknet A og var klar for starte dagen. N har han kost seg i lekegrinda i langt over en time og er snart klar for frokost. I gr kom all frokostgrten i retur, s jeg hper dagens frokost blir vrende i magen.

Siden lekegrinda var fryktelig populr i dag fikk jeg endelig gjort noe jeg har utsatt i en halv evighet, nemlig rydde gangen. Det er begrenset hvor lenge det er greit hoppe over ting for komme seg fram og det er ganske innafor kunne se hvordan toppen p skjenken ser ut. Det ble ingen bilder fr jeg satte i gang, for det var rett og slett umulig se noe som helst..

Ah, ro i sjela! Og blomsten jeg fikk for to (!!!!) uker siden lever faktisk enda, tro det eller ei! Jeg klarer virkelig ikke holde liv i noe som krever vann oftere enn en gang i uka.

Kan ikke huske sist jeg kunne st i stua og se helt ut i gangen, uten masse undvendig tull i veien. S deilig! N er det tid for frokost, nsker dere alle en super lillelrdag!

Endelig sofatid 09.02.2016

Du vet du er smbarnsforelder nr du slenger p deg joggebuksa og lager en god kopp te for kose deg p sofaen, for s innse at klokka bare er halv tte..

Dagene gr s unna og det fles som om det er rett fr leggetid nr lille har lagt seg. Det er s uvant at han sovner rett etter sju, samtidig som det er fryktelig deilig. I dag ser leiligheten ganske s grei ut og vi slang p oss joggebukser s fort A sovnet for natta. De siste nettene har han sovet helt til klokka seks, s jeg hper det er en ny rutine han har bestemt seg for holde p en stund. Det er s rart hvordan tankene forandret seg etter hvert som babyen blir strre. Helt i begynnelsen gledet vi oss veldig over hver sekund han var vken. S gikk det over til storkose oss den tiden han var vken fram til han sovnet for natten rundt ti, og gruet oss til han skulle bli strre og dagene kortere.

N er det S deilig at han tar kvelden rett etter sju, slik at vi fr kvelden sammen. Noen ganger gr kveldene til rydding og vasking, men i dag tar vi slkkisvarianten. Rett ut p sofaen og joggebukser p fr kjpesenteret har rukket stenge drene. Samboeren spiller et eller annet p PS4 og jeg skal kose meg med en serie p iPaden. Jeg har aldri likt se p serier p PC, da synes jeg pad'n er bedre av en eller annen grunn.

Nei, n skal jeg lene meg tilbake og slappe av, nsker dere alle en fin tirsdagskveld!

#mamma #foreldre #leggetid #mammablogg

Om meg

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no