lone kristine

www.lonekristine.blogg.no

10 tegn på at du har småbarn i huset 29.07.2016

Du vet du har småbarn i huset når...

- TV'n er full av fingermerker

- huset aldri er ryddig

- du faktisk blir ødelagt av en natt med sammenhengende søvn

- du finner duploklosser OVERALT

- det har blitt en daglig greie å tråkke på de fargerike klossene som ligger strødd rundt (gjør bare sånn passe vondt, liksom..)

- dusjen har blitt overtatt av en krokodille og fargerike "dusjklistremerker"

- de eneste sangene du nynner på er fra Fantorangen og Vennebyen

- middagen som oftest nytes kald

- du lurer på hvordan DEN havnet DER

- det blir stadig mindre pynt i vinduene

Det begynner å bli ganske tydelig at vi ikke lenger har en baby, men heller en superaktiv ettåring som skal oppdage og utforske alt mulig rart. Selvfølgelig er det bare flott at han er så nysgjerrig, men det kan til tider bli litt i overkant slitsomt. Lille apekatten!

Jeg regner med at det er flere som kjenner seg igjen? Hvilke punkter vil du legge til, eller eventuelt ta bort?

Forberedelser til barnehagestart 26.07.2016

Om en liten uke har vi en barnehagegutt i hus, tenk på det!

Om to uker har han rukket å bli ettåring også, lille gutten som har blitt så stor! Det er helt utrolig å tenke på at det er et helt år siden vi gikk her og ventet på han. Tiden har gått så fort, samtidig som jeg føler vi har opplevd uendelig masse. Vi har lært så mye og gleder oss til alt vi har i vente i tiden som kommer. Det er jo så stas å følge utviklingen til vår lille sjarmør!

Når det gjelder barnehagestarten er jeg egentlig ganske rolig og tror det kommer til å gå veldig bra. A elsker å være rundt andre barn og blir faktisk hakket roligere av å ha flere barn rundt seg. Og godt er det, for han har virkelig blitt en aktiv krabat som trenger å roe ned et par hakk en gang i mellom. Vi sliter nesten litt med å aktivisere han her hjemme, så det skal bli godt å få han i barnehagen hvor han kan leke og kose seg hele dagen. Selvfølgelig blir det rart å ikke skulle være sammen med han hele tiden, men jeg tror vi har godt av det alle sammen. Jeg vet jeg har godt av å komme meg tilbake til jobb før hodet mitt visner helt, om ikke annet..

Vi tok turen til lekeland for å aktivisere minsten i dag og han virkelig elsker å leke der. Selv om vi holder oss i babyhjørnet er det så mye spennende å utforske at vi fint kan dra hjem uten protester etter en times tid. I tillegg er det gratis enn så lenge, blir jo ikke bedre enn det!

I dag har jeg brukt en liten evighet på å merke alle barnehageklærne med navnelapper og tror vi er godt rustet til å starte opp neste uke. Jeg er utrolig fornøyd med innkjøpene og må nesten skryte litt av min egen innsats. Med unntak av luen og to 3-pk med bodyer fra NameIt (som forøvrig kostet så mye som 129kr stk), har alt blitt kjøpt på tilbud. Jeg ELSKER å handle på salg og kjøper aldri noe til fullpris med mindre jeg må. Eller hvis jeg faller helt pladask og ikke får det ut av hodet.. Anyways! Barnehageklærne skal tåle å bli brukt og vasket, derfor vil jeg heller ikke kjøpe klær som har dårlig kvalitet og tåler tre vask før de blir skeive og rare. Derfor er mesteparten av klærne av merker jeg vet tåler å bli godt brukt, men samtidig har det ikke kostet skjorta. Klapp på skuldra!

Nå skal vi kose oss med pizza og nyte enda en feriedag før hverdagene kommer tilbake rett over helgen. Helt perfekt med en rolig kveld i dag!

Er det flere som har barn som skal begynne i barnehagen denne høsten? Synes dere det er skummelt, eller tror dere det kommer til å gå veldig fint? :)

Vi er aldri helt alene 18.07.2016

Sommeren har flydd avgårde og jeg har latt bloggen være stille en liten stund. I perioder lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt har denne bloggen, andre ganger synes jeg det er fint å ha et sted hvor jeg kan lufte tanker og følelser. Jeg tar meg selv i å føle at hele verden ser, samtidig som jeg vet at denne bloggen stort sett leses av mine nærmeste. Det betyr ikke at jeg er naiv og tror at ingen kan lete fram dette senere, at alt som blir skrevet forsvinner etter en gitt tid - det betyr bare at tankene får flyte fritt og sette spørsmålstegn ved det ene og det andre. Jeg liker å stille spørsmål til meg selv, det er så mye man trenger å tenke på en gang til.

I tillegg titter jeg rundt på andre blogger og ser så mye bra, samtidig som jeg ser mye som ikke er bra i det hele tatt. Det kan handle om valg av ord og bilder eller rett og slett rettskriving som er helt på jordet. Da tenker jeg ofte på hvordan jeg selv formulerer meg og velger ut bilder, reagerer folk på måten jeg gjør det på? Er jeg en av de som folk klikker inn på for å få seg en god latter på min bekostning, eller har de et ønske om å lese om mine opplevelser og ta del i min hverdag? Tanker som dette kan få usikkerheten til å kicke inn og i det siste har den gjort nettopp det. Hva ønsker jeg å oppnå med denne bloggen?

Jeg er på ingen måte ute etter å toppe listene. Jeg er ikke ute etter å provosere og skape overskrifter, eller i det hele tatt være så alt for synlig. Det jeg ønsker er å dele små biter av min hverdag, uten å pynte på det gjennom ord eller bilder. Livet mitt og hverdagen min er som det er og jeg elsker sånn det er akkurat nå. Jeg vet hvem jeg kan stole på og jeg vet hvem det er verdt å bruke tiden min på. Ikke minst vet jeg at jeg fortjener å bruke litt tid på meg selv. Bloggen gir meg på en måte et sted hvor jeg kan gjøre nettopp det. Jeg kan gå i meg selv. Jeg kan tenke, skape og reflektere. Mange av innleggene blir aldri publisert, men det er ikke det som betyr noe. Noen tenker kanskje at jeg bare burde skrive dagbok, men for meg er det ikke det som skal til. Jeg ønsker å dele og jeg ønsker å få både meg selv og andre til å tenke. Det kan være helt overfladisk eller noe som stikker litt dypere. Det kan være for å dele egne erfaringer eller søke råd - mulighetene er så mange.

Jeg har bestemt meg for å tenke litt nytt og kanskje dele noen av de innleggene som aldri har blitt publisert. Det er ofte de som stikker litt dypere og som fort kan gi følelsen av å være åpen og sårbar. Samtidig er det så viktig å dele og vise at ingen er alene. For det er vi aldri. Helt alene.

Sunny days 31.05.2016

Jeg vet det er fryktelig kjedelig å lese om været, men hallo! Hvor kom denne sommervarmen fra?

I går tittet plutselig solen fram og skapte sommerstemning som aldri før. Bare armer og bein badet i sol og minsten lekte og koste seg i skyggen. Jeg lurer på om jeg bare skal flytte ut på verandaen så lenge varmen holder seg, det er jo så fantastisk deilig. Ekstra deilig er det at det ikke bare er solen som varmer, det er faktisk varme i lufta også.

Sånn går det når mamma vil ta koselig bilde og A har andre planer. Haha! Nå har han fått skikkelig dreisen på krabbingen også og prøver så godt han kan å stikke av med jevne mellomrom. Stikke av som i å forsvinne inn når mamma vil være ute i sola. Plutselig blir alt inne så veldig spennende når det er meningen at vi skal være ute.

Mammapermisjon er helt innafor om dagen og har allerede flyttet ut, klare for enda en fin dag utendørs. I år skal jeg klare å få litt farge på kroppen, så da er det bare å være ute så mye som mulig. Jeg får sjelden noe annet enn rød kropp som går tilbake til å bli like blek som den var før, men i år har jeg gått til innkjøp av nye solprodukter og håper det hjelper litt. Tommel opp for produkter som tar vare på huden!

Ønsker meg grønne fingre til jul 16.05.2016

Turen gikk ut for å kjøpe blomster i dag og vi endte opp på et lokalt gartneri hvor alt kostet minst halve prisen av hva det ville gjort hos Plantasjen. Alltid deilig å spare penger på noe som uansett skulle kjøpes inn!

Jeg har virkelig ikke peiling på blomster og kommer nok til å ta knekken på disse også. Forhåpentligvis holder de seg såpass lenge at folk rekker å se at vi har hatt blomster i år. Det bare faller seg ikke naturlig for meg å vanne blomster med jevne mellomrom, jeg har en tendens til å glemme hele greia. Tenk om de hadde vannet seg selv! Det hadde vært noe. Ønsketenkning er lov, vel?

Jeg synes det ble ganske fint med litt blomster på veggen, ble liksom litt koseligere med en gang. Vi har sittet ute i flere timer i dag og det har vært så deilig! Tror faktisk jeg har fått litt farge i dag også, det skader jo aldri. Brun kommer jeg nok aldri til å bli, men jeg er fornøyd så lenge det ser ut som jeg har vært i solen.

Nå skal alt ordnes klart til morgendagen før vi slenger oss på sofaen for kvelden, deilig å roe ned litt før natta og morgendagen. Lillegulls første 17. mai - det blir stas!

En fin start på reisen 06.05.2016

Familien vims har kommet seg fram til flyplassen og er klare for ferie!

Av frykt for å havne midt i rushen dro vi tidlig og endte opp med et hav av tid på Gardermoen. Heldigvis kunne vi levere fra oss bagasjen med en gang og var gjennom sikkerhetskontrollen på null tid. Med unntak av vogna som ikke ville slå seg sammen, da.. Typisk at sånt skjer når man er litt stressa, men det gikk til slutt.

Nå har store og små fått i seg litt mat og er klare for enda litt venting før gaten vår i det hele tatt dukker opp på skjermen. Minsten sitter i vogna og sier "mamamamama", så mor er sånn passe fornøyd! Haha. Satser på å kunne oppdatere litt i løpet av ferien også. Det skal være nett på hotellet, men man vet jo aldri hvordan det fungerer.

Kos dere masse og nyt varmen som har kommet, endelig kom våren til Norge også! :D

Among the clouds 26.04.2016

Rommet til A begynner sånn smått å komme i orden, det mangler bare noen få (les: mange) ting før alt er på plass. Jeg tror det kommer til å bli veldig fint til slutt!

Da jeg var innom Søstrene Grene for å kjøpe litt stæsj til verandaen, fant jeg noen kjempesøte luftballonger som passet perfekt på rommet hans. De passet enda bedre da jeg oppdaget prisen på hele 35kr. Jeg elsker små gleder som dette! Ikke så mye som skal til for å glede denne jenta, altså.

Jeg ser nå at bildet kanskje ikke er det beste, men sånn ble det. Alt henger i god høyde over senga, hvis ikke blir han stående med lange armer for å rekke opp. Jeg vet vi har flere skyer ett eller annet sted, men jeg klarer ikke å finne de.. Sånn passe irriterende når jeg synes det mangler et par.

Veldig fornøyd med å få inn litt farge på rommet hans også, det kan bli litt mye blått og hvitt, med et hint av grått. Jeg håper vi får på plass en hylle snart også, det står på lista over ting som skal gjøres framover. "Lone gjør ting hun ikke kan"-lista blir bare lenger og lenger, men så viser det seg faktisk at jeg kan ganske mye, så lenge vilja er tilstede. Planen er egentlig å få laget en hylle som er lik en jeg fant hos en nettbutikk for en tid tilbake! Jeg nekter nemlig å betale langt over 1000kr for noe vi egentlig kan få til selv. Jeg er veldig glad i lettvinte løsninger og betaler gjerne litt ekstra for å få det sånn jeg vil, men et sted går faktisk grensa. Med mindre jeg vinner i Lotto, da.

Håper alle har hatt en like fin tirsdag som det jeg har, nyt kvelden videre! :D

Feberonsdag 30.03.2016

Og DER var vi i gang med feber igjen...

Heldigvis virker det som dette går fort over og det er ingen tegn til andre plager. Så da krysser vi fingrene for at febernedsettende og litt ekstra søvn gjør susen denne gangen. Det er vel bare å venne seg til slike dager, blir nok en del av de når minsten begynner i barnehagen til høsten.. Han har forresten fått plass i barnehagen vi ønsket også, store gutten!

I går var vi en tur på sykehuset for å ta ultralyd av nyrene til A etter urinveisinfeksjonen for en måneds tid siden. Heldigvis var det ingen tegn til noe som helst, noe som betyr at dette forhåpentligvis ikke er noe han kommer til å være plaget med videre. Hurra! Han var virkelig verdens flinkeste og lå helt stille gjennom hele undersøkelsen. Det hjalp nok at det var veldig mange knapper og lys å se på, alt som blinker er jo stor stas! I tillegg fant han verdens kuleste leke på venterommet, så tiden gikk fort der også. Deilig å være ferdig med dette, jeg har jo gruet meg siden vi fikk innkallingen.. Heldigvis er alt i orden, det er godt å vite!

Denne dagen blir tilbragt i sengen ved siden av verdens vakreste febergutt som heldigvis både sover, spiser og drikker godt. Dette lover bra!

Stor stas 28.03.2016

Nå som minsten nærmer seg 8 måneder med stormskritt skjer det noe nytt hele tiden.

Det er like før krabbingen er på plass og han er så aktiv at det til tider kan være litt slitsomt. Selv om det er veldig morsomt, selvfølgelig! Det er utrolig flott og spennende å følge utviklingen hans. I dag tok han leking i lekegrinda til nye høyder, da han plutselig reiste seg opp og ble stående i flere minutter.

Se så stolt! Han gliste som en sol hele tiden og viste tydelig at han syntes det var veldig stas. Gliste ganske bra vi også, to veldig stolte foreldre! Nå er det bare å ta fatt på hverdagen igjen og kose oss med gode minner fra en fin hjemmepåske. Jeg håper det fine vårværet finner veien tilbake snart også, det er jo så deilig med trilleturer når solen steker i ansiktet.I dag innså jeg at jeg bare skal gå hjemme i litt over fire måneder til, så nå gjelder det å få mest mulig ut av tiden som er igjen. Det har gått så fort!#mamma #mammablogg #baby #utvikling #storgutt #foreldre #familie

Sååååå stor! 10.03.2016

Hvor stor er Aron?

Såååååå stor!

Det er så morsomt når lillegutt lærer seg noe nytt! Jeg blir så stolt og kjenner det langt, langt inn i hjerterota. Nå er det ikke lenge til han krabber rundt her også, det skjer jo noe nytt hele tiden. Han har blitt så glad i rommet sitt og storkoser seg når han leker der inne. I går sov han dagens lurer på eget rom og sov mye roligere enn når han sover på vårt soverom. Så nå er det bare å sette opp farten og bli ferdig med rommet hans!

#småbarnslivetutenfilter #såstor #lek #mammablogg #barn #baby

Silly Circus 10.03.2016

God morgen og god torsdag!

Nå er det snart helg igjen, dagene bare flyr unna. Veldig fine dager, vel og merke. Husker dere jeg snakket om vinnerlykken min? I går kom nemlig premie nummer to på døra! Konkurransen ble holdt av @kidsfashionforall på Instagram, i samarbeid med @sprellbutikkene. Jeg deltar på et utall slike konkurranser og tenker at en eller annen gang må jeg jo vinne, eller? Denne gangen funket det faktisk og premien var mye større og finere enn jeg hadde sett for meg!

Nå er vi godt forberedt til gullguttens første bursdag, som heldigvis ikke er før i august. Tenk at han er 7 måneder allerede! Pakken inneholdt alt fra tallerkener, kopper og servietter til muffinsformer med pynt, invitasjoner og "gjør det selv-banner". Nå må vi bare kjøpe inn litt ekstra av et par ting, så vi har nok til alle gjestene. Det blir stas! Innmari nydelig tema synes jeg.

I år får jeg velge selv, etter dette regner jeg med at han har egne ønsker for bursdagstema. Det er jo litt morsomt å kunne bruke barnas interesser når slikt skal planlegges. Viktig å huske at det er barna som har bursdag, ikke vi. Er de superinteressert i Fantorangen er det nok superstas med Fantorangenbursdag!

Småbarnslivet uten filter 07.03.2016

Nå må jeg bare få ut litt frustrasjon. Heldigvis vet jeg at jeg ikke er alene, dette har vært oppe til diskusjon flere ganger etter jeg ble mamma. 

Å være småbarnsmor (eller småbarnsforeldre) innebærer mye kos og hygge, men også mye frustrasjon og slit. For noen er det tyngre enn andre. Huset er aldri strøkent, klesvaska hoper seg opp, hybelkaninene kommer fortere enn du trodde var mulig og alle rene klær har minst en flekk eller to, både for store og små. Det kommer dager hvor du innser at du ikke har dusjet på tre dager, men faktisk ikke får det til i dag heller. Det kommer dager hvor du har mest lyst til å bli i sengen og la noen andre ta over ansvaret en liten stund. 

Det er her problemet dukker opp, for er det egentlig noen andre som har det sånn? Selvfølgelig er du ikke alene, men det kan absolutt se sånn ut i sosiale medier. Jeg vet ikke hvor mange instagramprofiler eller blogger som fremstiller småbarnslivet som en dans på roser. Alle bilder er tatt med smilende barn iført rene klær i duse farger, helst mens de ligger på et lyst teppe eller med en hvit vegg i bakgrunnen. Klærne er gjerne av merker som koster mer enn det flesteparten bruker på klær til de små, men som selvfølgelig er fine å se på. Mor er slank og fin med rene klær og nysminket ansikt. Stuen er ryddet og fin med friske blomster overalt. Bildene er overbehandlet så både liten og stor ser ut som plettfrie dukker. 


Gutt som koser seg, han har blitt så flink til å sitte!

Alle disse bloggene og profilene er fine å se på, men er det egentlig sånn det er? Etter flere diskusjoner med venninner kommer vi alltid fram til det samme: Nei, det er faktisk ikke sånn det er, i hvert fall ikke hele tiden, hver eneste dag. Noen dager kan det faktisk være litt deprimerende å se at det kommer ENDA et nytt bilde hvor verden er pudderrosa og skinnende ren. Hvorfor kan vi ikke vise fram småbarnslivet sånn som det EGENTLIG er? 


Hjelper pappa med å pakke ut, innmari stas å få rote litt rundt i posene.

For noen er det vanskelig å godta situasjonen de selv er i når sosiale medier overøses av disse bildene. Ja, det er fullt mulig å unngå å følge disse kontoene, det er jo et valg man tar selv. Noen ganger kan det være fint å drømme seg bort, andre ganger kan det bli litt for mye av det gode. Når dagens sukkersøte bilde nummer 10 legges ut av den samme personen, kan det være vanskelig å huske hvordan virkeligheten er. 

I tillegg synes jeg barn skal vises fram slik de er: fargerike og fulle av livsglede. Et barn i full lek er for meg mye mer inspirerende enn et barn som har på seg pene klær. Et barn plassert ved siden av en gåbil i matchende farge er pent å se på (og helt sikker nyyydelig på veggen), men et barn med ansiktet fullt av grøt er mer ekte. Jeg sier ikke at disse bildene ikke er flotte, for det er de så absolutt. Jeg skulle bare ønske vi kunne vise andre småbarnsforeldre at de ikke er alene om å ha rotete stue eller flekkete klær. Vi er faktisk ikke alene, selv om det ofte kan se sånn ut. 


Dette er den ryddigste delen av leiligheten akkurat nå.. Frister lite å sette i gang!

Derfor starter jeg i dag med hashtaggen #småbarnslivetutenfilter og håper flere vil bli med! La oss dele bilder hvor vi viser hvor flott det er å dele hverdagen med små sjarmtroll! 

 

#mamma #mammablogg #baby #barn #småbarnsliv #rot #liveterherlig

En hel dag med skrik 02.03.2016

Jeg er så ør i huet! Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Det er så fint at lille finner stemmen sin og prøver seg fram med ulike lyder. Ekstra morsomt er det nå som det har gått over til ta-ta-ta og dæ-dæ. Ikke bare sånne lyder som ikke er noe, men lyder som begynner å høres ut som ord. Vi har fått takk og hei noen ganger, men det er nok veldig tilfeldig og bare herming etter lyder han har hørt. I dag har vi vært tilbake der vi var for en tid tilbake da han fant stemmen sin ordentlig. Han har vært veldig pratsom og kom med lyder kjempetidlig, men det er fryktelig slitsomt der vi er nå. Her fylles dagene med gledeshyl.

Deilig å spise på foten til mamma..

Ikke misforstå, det er utrolig koselig med litt lyd i huset, men det finnes grenser. Det er så slitsomt med skrik hele dagen, skrik som vi faktisk ikke blir kvitt. Gråt er en ting, gledeshyl er noe helt annet. Alle som ikke har hørt det tror at det er koselig, de som har hørt det får vondt i hodet bare av tanken.

Nå gleder jeg meg bare til denne perioden går over igjen! Forhåpentligvis varer det ikke så lenge denne gangen. Fingers crossed!

Stol alltid på magefølelsen 25.02.2016

Natt til fredag startet det som skulle bli en fryktelig lang og slitsom helg, minsten fikk feber for første gang.

Vi gjorde så godt vi kunne ved å sjekke temp regelmessig, gi paracet og vann, i tillegg til masse kos og kjærlighet. Grøt og frukt ble byttet ut med flasker, som var det eneste som gikk ned i magen til en uggen, liten baby. Etter to døgn med lite søvn og mat viste tempen 40,5 grader, og tanken om at dette kunne ha en sammenheng med tenner ble fort slått bort. Det ble en kort samtale med legevakten som sa vi skulle komme ned for en liten sjekk. Klokken var 12:30 og lille hadde egentlig ikke fått i seg annet enn noen slurker vann.

13:30 er vi vel framme på legevakten og ser at vi ikke er alene, men får beskjed om at ventetiden er litt over en time. Belager oss på et par timer venting (det tar jo alltid lenger tid) og slår oss ned. Lille ligger tungt mot brystet mitt og virker bare slappere og slappere. Kort tid etter blir vi ropt opp for å sjekke temp. Jeg reagerer litt på at de sjekker den i øret, men tenker ikke så mye over det. Så begynner moroa.

Klokka nærmer seg 17:00 og vi har fortsatt ikke fått komme inn. Folk som har kommet etter oss blir ropt opp og kommer ut igjen, vi sitter bom der vi plasserte oss flere timer i forveien. Lille har spist 100ml melk fra morgenen til nå, selv vi skjønner at det ikke er bra. Lavt blodsukker og skrekken for at det er noe alvorlig galt med gullgutten vår gjør det umulig å holde tilbake tårene. Turen går inn til dama bak skranken for å vise en fryktelig slapp baby og stresset mamma som prøver å forklare at vi faktisk er nødt til å se en lege snart. Vi blir ropt opp og tror ventetiden er over, den gang ei.

Innenfor blir jeg møtt av to sykepleiere med et påsmurt medfølende blikk. De kan ikke være mye eldre enn meg selv, hvis de i det hele tatt er det. Det hele gikk fort for seg, for plutselig sto jeg der inne alene og kjæresten ble igjen utenfor en dør han ikke kom gjennom. Tårene renner, babyen skriker og alt føles veldig håpløst. Temp blir målt, heldigvis i andre enden enn sist, og praten kommer i gang. Jeg forklarer hvor fjern han er, at han ikke har fått i seg mer enn 100ml i løpet av hele dagen og at han er så veldig ulik seg selv. Han får en paracet og jeg får tømt meg for frustrasjon og tårer, selv om jeg tydelig ser at de egentlig ikke bryr seg. De bryr seg ikke om babyen og ikke om meg, i hvert fall ikke meg. Så kommer spørsmålet som får det hele til å tippe over: "Er det første barnet ditt?"

I ettertid har dette irritert meg mer enn noe annet. Jeg vet at barn får feber. Jeg vet at de blir kokende varme og grinete. Jeg vet at de kan bli ulik seg selv og kanskje spise mindre. Jeg vet at feber på ingen måte er uvanlig, men jeg kjenner mitt eget barn. Jeg vet at han ikke har fått i seg nok, selv om de to sykepleierne forteller meg at det er mer enn nok væske. Jeg vet at noe er galt med babyen på bare seks måneder og at han har vondt. Jeg vet at jeg ikke kan dra hjem før vi har fått svar på hva som feiler han.

Etter den lille samtalen vår om at dette er mitt første barn (som forøvrig er det første alle vi møtte på legevakta den dagen spurte om, jeg kjenner det koker bare jeg tenke på det), blir vi sendt ut igjen for å vente på lege. Først to timer senere får vi komme til en lege, som tydelig viser at han synes en baby med feber ikke har noe å gjøre på legevakta, det er jo ikke noe de kan gjøre. Han gjør en kort sjekk og sier at han egentlig ikke finner noe galt, men at vi skal ta en CRP for å være på den sikre siden.

Da ringer det en bjelle. Hvorfor i all verden ble ikke CRP sjekket med en gang vi kom inn? Ingen av oss tenkte tanken, man forventer jo at de som jobber med dette vet hva de driver med! Tydeligvis ikke. Etter at prøven blir tatt får vi sitte bak for å vente på svar. Dette tar også lang tid, vel og merke. Etter en godt stund får vi komme inn til legen, som må ut for å dobbeltsjekke at resultatet de har fått faktisk stemmer. CRP viser seg å være på 180. For de som ikke kjenner til CRP så viser det kort fortalt om det er en infeksjon i kroppen. Den skal ligge på rundt 10 til vanlig. Her var den 180. Etter en liten samtale til vakthavende barnelege på sykehuset blir vi sendt videre dit. "Det var bra at dere ikke dro hjem!", kommer det fra legen. Jeg trodde jeg skulle kline til han. Han forteller oss også at barn med feber ikke blir prioritert, fordi det er noe som stort sett går over av seg selv. De blir tatt innimellom alle de andre, når de har tid.

Altså, de lar barna vente. Med mindre beinet stikker ut gjennom huden eller smertene er så tydelige og barnet kan fortelle dette selv, blir de ikke prioritert. De får grønn farge over navnet sitt. "Kan vente", betyr det.

Seks og en halv time etter at vi ankom legevakten er vi på vei ut, med henvisning til barneavdelingen på sykehuset. Der viser CRP 234 og vi blir værende på sykehuset fra søndag til onsdag. Her blir både liten og stor tatt godt vare på og får god oppfølgning, her blir både liten og stor sett og hørt.

Onsdag ettermiddag fikk vi svar på prøver og klarsignal til å fortsette behandlingen hjemme. Lille er heldigvis i fin form og det er utrolig deilig å være hjemme igjen.

Jeg vil bare si noe til deg som jobber på legevakten og synes at barn som kommer inn med feber bare er en pest og en plage: Hvordan kan dere vise så stort fravær av både sympati og empati? Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er øynene og hodet ditt når mor står med et slapt og blekt barn på brystet og forteller deg at noe er galt? Hvordan kan du få deg til å spørre om det er det første barnet, som om det skal avgjøre hvor sykt barnet egentlig er?

Vi, som alle andre foreldre, må prøve og feile. Vi må finne ut av hvordan dette fungerer og hva det vil si å gjøre det rette i ulike situasjoner. Vi må ta noen sjanser og følge magefølelsen, noen ganger har den nemlig helt rett. Det gjør vondt å vite at tanker og følelser ikke skal få bety like mye når det kommer fra oss, bare fordi vi ikke har gjort dette før. Der gjør så vondt å se sitt eget barn bli sykere og sykere, og samtidig føle seg så hjelpesløs og forlatt, på et sted hvor du forventer å få hjelp og støtte.

Heldigvis har dagene på barneavdelingen vært helt supre, med god oppfølgning og gode samtaler. Heldigvis kan vi gå videre etter dette med litt annet enn vonde minner, med fine opplevelser og møte med flotte mennesker. Heldigvis sto vi på og fulgte magefølelsen. Heldigvis vil vår lille sjarmør bli helt frisk og fin, og vi har alle andre enn legevakten å takke for dette.

The Wonder Weeks - tips til småbarnsforeldre 18.02.2016

Jeg vet det er mange som lurer på når den lille sjarmøren går gjennom et utviklingssprang og om det kan være grunnen til at de oppfører seg som de gjør. Takket være denne fantastiske appen kan du finne ut av nettopp dette.

Dette er selvfølgelig ingen fasit og alle barn er forskjellige, men det kan gi en liten pekepinn på hva det er som foregår. Hos oss har den stemt ganske bra, selv om vi aldri har hatt voldsomme utbrudd til tider hvor det liksom skal storme som verst. Samtidig kjenner jeg flere som føler at dette stemmer ganske så bra.

Det er egentlig ikke NÅR selve spranget er som interesserer meg mest, det er HVA som skjer som er spennende. Her har de fleste tingene stemt og det er flere ganger vi har fått en liten oppvekker. "Åh, det har han jo faktisk begynt å gjøre!"

For hvert utviklingstrinn kan du lese et kort sammendrag, ferdigheter, tegn på at spranget er i gang og tips til hva du kan gjøre for å hjelpe barnet gjennom denne delen av utviklingen. De er veldig flinke til å minne deg på at alle barn er forskjellige og at ingen barn gjør alle tingene som står beskrevet for hvert trinn.

Du kan velge om du vil se oversikten over utviklingen merket med uker eller dato. De forskjellige fargene og symbolene har ulik betydning og sier seg egentlig selv. Blå betyr at babyen muligens er litt grinete, sky med torden viser toppen og det kanskje de fleste merker mest. Det kan for eksempel være våkenetter, utypisk søvnmønster eller dårlig matlyst. Sky med sol betyr det motsatte, at babyen mest sannsynlig viser den flotteste siden av seg selv, der vi absolutt kjenner igjen det lille sjarmtrollet.

Det er viktig å huske at alle barn er forskjellige. Noen opplever utviklingstrinnene før eller etter andre barn, alt er like vanlig. Ikke heng deg opp i hva appen sier, bruk den som en liten hjelp til å forstå barnet ditt. Dette er ingen fasit, ditt barn utvikler seg i sitt eget tempo. Ingen barn er like.

Appen koster 19kr, men er virkelig verdt pengene!

 

#mamma #mammablogg #tips #foreldre #småbarn #baby

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no