lone kristine

www.lonekristine.blogg.no

Stol alltid p mageflelsen 25.02.2016

Natt til fredag startet det som skulle bli en fryktelig lang og slitsom helg, minsten fikk feber for frste gang.

Vi gjorde s godt vi kunne ved sjekke temp regelmessig, gi paracet og vann, i tillegg til masse kos og kjrlighet. Grt og frukt ble byttet ut med flasker, som var det eneste som gikk ned i magen til en uggen, liten baby. Etter to dgn med lite svn og mat viste tempen 40,5 grader, og tanken om at dette kunne ha en sammenheng med tenner ble fort sltt bort. Det ble en kort samtale med legevakten som sa vi skulle komme ned for en liten sjekk. Klokken var 12:30 og lille hadde egentlig ikke ftt i seg annet enn noen slurker vann.

13:30 er vi vel framme p legevakten og ser at vi ikke er alene, men fr beskjed om at ventetiden er litt over en time. Belager oss p et par timer venting (det tar jo alltid lenger tid) og slr oss ned. Lille ligger tungt mot brystet mitt og virker bare slappere og slappere. Kort tid etter blir vi ropt opp for sjekke temp. Jeg reagerer litt p at de sjekker den i ret, men tenker ikke s mye over det. S begynner moroa.

Klokka nrmer seg 17:00 og vi har fortsatt ikke ftt komme inn. Folk som har kommet etter oss blir ropt opp og kommer ut igjen, vi sitter bom der vi plasserte oss flere timer i forveien. Lille har spist 100ml melk fra morgenen til n, selv vi skjnner at det ikke er bra. Lavt blodsukker og skrekken for at det er noe alvorlig galt med gullgutten vr gjr det umulig holde tilbake trene. Turen gr inn til dama bak skranken for vise en fryktelig slapp baby og stresset mamma som prver forklare at vi faktisk er ndt til se en lege snart. Vi blir ropt opp og tror ventetiden er over, den gang ei.

Innenfor blir jeg mtt av to sykepleiere med et psmurt medflende blikk. De kan ikke vre mye eldre enn meg selv, hvis de i det hele tatt er det. Det hele gikk fort for seg, for plutselig sto jeg der inne alene og kjresten ble igjen utenfor en dr han ikke kom gjennom. Trene renner, babyen skriker og alt fles veldig hplst. Temp blir mlt, heldigvis i andre enden enn sist, og praten kommer i gang. Jeg forklarer hvor fjern han er, at han ikke har ftt i seg mer enn 100ml i lpet av hele dagen og at han er s veldig ulik seg selv. Han fr en paracet og jeg fr tmt meg for frustrasjon og trer, selv om jeg tydelig ser at de egentlig ikke bryr seg. De bryr seg ikke om babyen og ikke om meg, i hvert fall ikke meg. S kommer sprsmlet som fr det hele til tippe over: "Er det frste barnet ditt?"

I ettertid har dette irritert meg mer enn noe annet. Jeg vet at barn fr feber. Jeg vet at de blir kokende varme og grinete. Jeg vet at de kan bli ulik seg selv og kanskje spise mindre. Jeg vet at feber p ingen mte er uvanlig, men jeg kjenner mitt eget barn. Jeg vet at han ikke har ftt i seg nok, selv om de to sykepleierne forteller meg at det er mer enn nok vske. Jeg vet at noe er galt med babyen p bare seks mneder og at han har vondt. Jeg vet at jeg ikke kan dra hjem fr vi har ftt svar p hva som feiler han.

Etter den lille samtalen vr om at dette er mitt frste barn (som forvrig er det frste alle vi mtte p legevakta den dagen spurte om, jeg kjenner det koker bare jeg tenke p det), blir vi sendt ut igjen for vente p lege. Frst to timer senere fr vi komme til en lege, som tydelig viser at han synes en baby med feber ikke har noe gjre p legevakta, det er jo ikke noe de kan gjre. Han gjr en kort sjekk og sier at han egentlig ikke finner noe galt, men at vi skal ta en CRP for vre p den sikre siden.

Da ringer det en bjelle. Hvorfor i all verden ble ikke CRP sjekket med en gang vi kom inn? Ingen av oss tenkte tanken, man forventer jo at de som jobber med dette vet hva de driver med! Tydeligvis ikke. Etter at prven blir tatt fr vi sitte bak for vente p svar. Dette tar ogs lang tid, vel og merke. Etter en godt stund fr vi komme inn til legen, som m ut for dobbeltsjekke at resultatet de har ftt faktisk stemmer. CRP viser seg vre p 180. For de som ikke kjenner til CRP s viser det kort fortalt om det er en infeksjon i kroppen. Den skal ligge p rundt 10 til vanlig. Her var den 180. Etter en liten samtale til vakthavende barnelege p sykehuset blir vi sendt videre dit. "Det var bra at dere ikke dro hjem!", kommer det fra legen. Jeg trodde jeg skulle kline til han. Han forteller oss ogs at barn med feber ikke blir prioritert, fordi det er noe som stort sett gr over av seg selv. De blir tatt innimellom alle de andre, nr de har tid.

Alts, de lar barna vente. Med mindre beinet stikker ut gjennom huden eller smertene er s tydelige og barnet kan fortelle dette selv, blir de ikke prioritert. De fr grnn farge over navnet sitt. "Kan vente", betyr det.

Seks og en halv time etter at vi ankom legevakten er vi p vei ut, med henvisning til barneavdelingen p sykehuset. Der viser CRP 234 og vi blir vrende p sykehuset fra sndag til onsdag. Her blir bde liten og stor tatt godt vare p og fr god oppflgning, her blir bde liten og stor sett og hrt.

Onsdag ettermiddag fikk vi svar p prver og klarsignal til fortsette behandlingen hjemme. Lille er heldigvis i fin form og det er utrolig deilig vre hjemme igjen.

Jeg vil bare si noe til deg som jobber p legevakten og synes at barn som kommer inn med feber bare er en pest og en plage: Hvordan kan dere vise s stort fravr av bde sympati og empati? Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er ynene og hodet ditt nr mor str med et slapt og blekt barn p brystet og forteller deg at noe er galt? Hvordan kan du f deg til sprre om det er det frste barnet, som om det skal avgjre hvor sykt barnet egentlig er?

Vi, som alle andre foreldre, m prve og feile. Vi m finne ut av hvordan dette fungerer og hva det vil si gjre det rette i ulike situasjoner. Vi m ta noen sjanser og flge mageflelsen, noen ganger har den nemlig helt rett. Det gjr vondt vite at tanker og flelser ikke skal f bety like mye nr det kommer fra oss, bare fordi vi ikke har gjort dette fr. Der gjr s vondt se sitt eget barn bli sykere og sykere, og samtidig fle seg s hjelpesls og forlatt, p et sted hvor du forventer f hjelp og sttte.

Heldigvis har dagene p barneavdelingen vrt helt supre, med god oppflgning og gode samtaler. Heldigvis kan vi g videre etter dette med litt annet enn vonde minner, med fine opplevelser og mte med flotte mennesker. Heldigvis sto vi p og fulgte mageflelsen. Heldigvis vil vr lille sjarmr bli helt frisk og fin, og vi har alle andre enn legevakten takke for dette.

9 Kommentarer skjul

En lege.

25.02.2016 kl. 23:44
Jeg ser deg, jeg vet om deg, og jeg tenker p deg. ("Sonder"). (google it!)

Jeg jobber selv som lege, og jeg jobber for 3 personer. Jeg jobber gjerne 50-70 timer i uken, og jeg nsker redde verden. Men jeg er bare ett menneske, og jeg er sliten, overarbeidet og glemmer og spise og drikke nr jeg er p jobb for f tid til deg.

Jeg har 10 minutter til deg, og 10 minutter til alle de andre menneskene som kommer med mange flere problemer enn de selv har oversikt over. Jeg kan ikke sykemelde meg, for da er det ingen som kan vikariere annet en mine kollegaer som da m jobbe for 4 personer. Jeg er derfor aldri syk, jeg gr p jobb uansett s lenge bena mine berer meg, men jeg har fremdeles ikke tid til deg.

Jeg forstr du nsker utrykke din uhyggelige opplevelse,. Jeg skal behandle 40-60 personer p vakten min. Slik er det lagt opp. Du skal vite at jeg opplever din frustrasjon hver eneste dag.

Husk at for en lege som jobber p legevakten er det 5 byrkrater som bestemmer hvor fort og effektivt han skal jobbe. Det er rom for forbedring, men jeg kan alts ikke jobbe fortere. Det er bare synd at det er pasienten det gr ut over.

https://en.wikipedia.org/wiki/Compassion_fatigue

En annen lege

26.02.2016 kl. 00:14
Hei. Jeg er ogs lege, og har jobbet flere r som barnelege.

Veldig synd at du har hatt en slik drlig opplevelse.

Jeg tror at det som ikke har fungert p legevakten ikke er at legen jobber for sakte, men den frste prioriteringen som ble gjort av sykepleier. Det kan vre vanskelig vurdere s sm barn, dette krever erfaring. Det er drssevis av febersyke barn innom en travel legevakt. Kunsten er gjenkjenne de som virkelig er syke og trenger rask behandling. Noe som var tilfellet her.

Synes at legevakten godt kan f tilbakemelding om hvordan dere ble behandlet, slik at de kan forbedre seg. Jeg er vant til at syke barn blir prioritert foran voksne, spesielt de minste.

Jorunn

26.02.2016 kl. 00:34
Kjre lege og en annen lege.

Det tar ett minutt ta en crp. Jeg er egentlig ikke s opptatt av din arbeidshverdag. Jeg er opptatt av f den helsehjelpen jeg har krav p. Jeg har ogs et yrke med mye ansvar, snn er det med yrker hvor man jobber med mennesker. Jeg hadde en liknende opplevelse p en legevakt som IKKE var travel, men hvor de ikke engang mlte feberen - bare la hnden p magen til barnet og konkluderte med at han ikke hadde feber. Dagen etterp fikk han pustestans, og p barneavdelingen ble det konstatert blodforgiftning, lungebetennelse OG rs-virus. Blodforgiftningen som nesten tok livet til gutten min hadde lett vrt oppdaget ved et lite stikk i fingeren. S vr s snill, ikke skyld p alle mulige omstendigheter, bare ta det inn over dere at det er flere som sitter med liknende opplevelser som er helt undvendige. Bedre kompetanse og mer fokus p LTM (Lytt Til Mor) redder liv, stolthet gjr det ikke.

lonekristine

27.02.2016 kl. 15:39
Jorunn: Flott svar, henger meg p den!

Camilla

26.02.2016 kl. 14:51
Vi opplevde mye av det samme med minstemann for 8 r siden. Nesten 200 i CRP, 40,5 i feber, nr vi da tilslutt kommer p sykehuset finner de ut at lillegutt hadde dobbel lungebetennelse. Vi var p legevakta kl 8 p morgenen p lrdag, og er p sykehuset 15.30.

lonekristine

27.02.2016 kl. 15:38
Camilla: Uff, det er jo helt grusomt! Tenk s vondt de sm har det, uten f sagt ifra :( Viktig ikke gi seg!

FruBever.bloggnorge.com Linn

29.02.2016 kl. 13:44
Kan jeg linke til dette innlegget p bloggen min? Holder p skrive et om stole p morsflelsen nr barnet ditt er sykt. I mitt tilfelle mtte min nyfdte operere og det ble samtidig, tilfeldig oppdaget en kreftsvulst p binyren. Jeg ble stemplet son hysterisk mor! Fikk og sprsmlet "er dette frste barn?" Nei, men mitt 4!

lonekristine

01.03.2016 kl. 09:23
FruBever.bloggnorge.com Linn: Hei! Det kan du gjre, kjr p! Uff, helt forferdelig flelse ikke bli tatt p alvor! Hper alt er bra med snnen din n! <3

FruBever

02.03.2016 kl. 08:51
Lone, innlegg kommer n. S kan de lese :) takk 💙

Skriv en ny kommentar

Om meg

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits